Jeg er blitt anmeldt! Bokanmeldt denne gang.
Halvard Johannesen har skrevet bokmelding av Ettertanker på en måte som gjør meg både litt rørt og stolt.
Halvard Johansen er førsteamanuensis i praktisk teologi på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Anmeldelsen er lengre enn noen av kapitlene i boka, men jeg er så barnslig kry at jeg deler hele teksten her:
Evangeliet på stedet
Steinar Leirvik. Ettertanker – pusterom for tro, håp og kjærlighet
Trondheim: Steinar Leirvik forlag, 2022
Det var en gang at prekensamlinger var blant de mest solgte bøkene i Norge. Deres plass på hylla var en del av husets åndelige møblement, og vitnet om lesekyndighet, lærdom, tro og dannelse.
Sammen med Bibelen og salmeboka ble prekensamlingene brukt til personlig oppbyggelse og i husandakter. Slik er det – mildt sagt – ikke lenger. Men prekenens mål og hensikt er fremdeles å tale evangeliet inn i sin tid, å bringe troens perspektiver inn i hverdagens små og store hendelser, og å la evangeliet møte det konkrete stedet. Men dagens bokflora er overveldende og prekensamlingen usynlig som sjanger. Desto mer gledelig er det, hver gang det publiseres bøker som fornyer denne tradisjonsrike og en gang så viktige sjangeren.
I en tid hvor forlagene altså har andre prioriteringer, har sogneprest i Byåsen menighet i Trondheim, Steinar Leirvik, tatt skjeen i egne hender og publisert Ettertanker på eget forlag. Risikoen med å publisere bøker uten forlagenes verktøy for korrektur, layout, språkføring og markedsføring, er åpenbar. Men Leirvik viser med denne boken at det er mulig å skape et profesjonelt resultat likevel, som er både estetisk innbydende og som har gode innholdsmessige kvaliteter. Markedsføringa av boka har skjedd over flere plattformer og synes også å ha fungert godt. I et intervju med Adresseavisen 13. september sier Leirvik at intensjonen med boka er å formidle «tro på trøndesk», og det bærer boken preg av. Etter forord av biskop emeritus i Nidaros, bringer Leirviks tekster en rekke glimt av møtet mellom evangeliet og det livet han selv har levd og liv han har fått møte gjennom nesten 30 års prestetjeneste i Trøndelag. Tekstene er korte, enkle og livsnære, det byr på konkrete erfaringer og er skrevet på en så tilgjengelig måte at de vil skape gjenkjennelse hos de aller fleste, uavhengig av leserens kirkelige bakgrunn eller utdanning. At boken ikke fremstår som det jeg assosierer med «prekensamling» er ment som et kompliment – selv om boken teknisk sett er en prekensamling. Hver eneste tekst bringer taktile erfaringer i dialog med det bibelske stoffet, i den grad Leirvik er forkynnende, så er han ikke «preachy». Forfatteren holder seg unna den autoritative formidlingsrollen, men inntar i stedet elevens og betrakterens rolle, og stiller seg på sett og vis ofte sammen med leseren. Forfatterstemmen er nysgjerrig på livet og lærer gjennom egne og andres livserfaringer. Samtidig er han prest og trekker veksler på bibelske ressurser for å reflektere over disse erfaringene. Ettertankene skjer likevel med en troverdig ydmykhet og på en enkel og utforskende måte, og bokens tittel passer i så måte godt. Vi møter en predikant som ikke har alle svarene, og som ikke er opptatt av å gjøre forskjell på folk, men som er opptatt av å se og skape tro i det hverdagslige.
Ofte er det de konkrete situasjonene som gir størst gjenkjennelse, som de enkle betraktningene om det å være ung og ha sommerjobb og kjæreste (s. 136), og om grillpølser som fortæres med «kald kjerne og kullsvidd ytre» (s. 100). Vi leser om gamle fru Thingstad, en kvinne som delte «RBK-presten» Leirviks fotballinteresse, og som lærte ham om takknemlighet. (s.142-143) Vi møter den lille gutten på barnehjem som lærte prestestudenten å be aftenbønn (s. 122-123), og vi leser om barnetroen til Rosenborg-trener Nils Arne Eggen. (s. 152)
Min homiletikklærer og senere kollega på Det praktisk-teologiske seminar, Rolv Nøtvig Jakobsen, lærte meg at en god preken skulle være som et brev: Adressert, datert og signert. Ettertanker er en bok som er adressert til menneskene i Trøndelag som Leirvik har møtt gjennom en lang prestetjeneste. Samtidig er den skrevet så konkret og tilgjengelig, at de fleste som plukker den opp og leser den, vil oppleve at den også er adressert til dem. Den er heller ikke adressert bare til kirkegjengere. Ettertanker er en bok som er datert til vår egen samtid når det gjelder referanser, personer, situasjoner og allmenn «livsfølelse», en bok som skaper resonans i vår tid. Den er også en bok som er signert gjennom en ærlig forfatterstemme som er til stede ikke bare som prest, men som et autentisk menneske som er i kontakt med andres og egne livserfaringer. Den kommer fra et sted.
Nytt norsk kirkeblad utgav i 2022 en prekensamling med et bredt spekter prekener fra de generasjoner TF-prester som studerte under Inge Lønning og Jakob Jervell (NNK f/2021). Disse prekenene var fra hele Norges land, og var særpreget av en gjennomgående intensjon om å kommunisere evangeliet til mennesker i dag. Det var Taler i tiden, som ble tittelen på denne utgaven. Ettertanker bærer også preg av å være «taler i tiden», men Leirvik vil dessuten formidle «tro på trøndersk» – dette er «taler på stedet». Det klarer han, og samtidig er det vel nettopp ofte i det mest partikulære at man også møter det universelle. Betraktningene er tilgjengelige for mange i sin enkelhet, de kan leses i sammenheng eller hver for seg. Sjangermessig er Leirviks «Ettertanker» milevis fra de gamle prekensamlingene som prydet bokhyllene i de tusen hjem i gamledager, men deres tid er også for lengst over. Samtidig er prekenens mandat det samme i dag. Ettertanker er en samling refleksjoner over allmenne livserfaringer skrevet i dialog med de bibelske tekstene på en jordnær og folkelig måte, som bidrar til å fornye en tradisjonsrik sjanger for dagens mennesker.