Himmelstrekkere

Vårherres hage har en blomst som er særlig egnet til å spre glede på vårparten.
Enten den står og lyser i veikanten, eller kommer inn på kjøkkenbordet.
Jeg tenker på leirfivel! Eller hestehov, som den også heter. På Høylandet blir den kalt for «Gollbosti», og det beskriver planten godt! En liten blomst og det første virkelige vårtegn.

Mange husker tilbake.
Fra den gangen det var våre, små fingre som stolt plukket de velsignede vårtegn fra veikanten. Leirfivelen måtte bestandig stå i eggeglass – stilken var jo så liten!

Det skjedde noe da den kom i vann. Planten kunne strekke enormt! En botaniker vil nok plassere blomsten i en bestemt familie. Men hvis vi dropper latinen, kan det vel passe å plassere planten i «himmelstrekker-familien!»

Himmelstrekkere.

Det skulle vi være alle i hop! Strekke oss opp for å bli det vi var tenkt å bli.
Og strekke oss mot den Gud som har skapt oss. Å være åpen for mer enn det vi ser. Det blir litt som med leirfivelen. Den vil opp! Strekke seg! For å bli det den var tenkt til! Og det er sant – for å klare å strekke oss mot himmelen, må vi òg rette oss opp og heve hodet!
Stolt over storheten gitt oss fra Skaperens hånd.

Det er ikke bestandig så lett å strekke seg mot himmelen.
Men tenk på leirfivelen! Den kan virke litt stusslig og forknytt der den kommer opp av leirjorda, men hva skjer ikke med planten når den får vann, varme og lys!
Da blir den himmelstrekker, åpner seg – og lyser opp i all sin prakt!
Slik som deg når du gjør det gode for familie, medmennesker og skaperverk.

«Himmel-strekkere» trenger næring.
Lys, vann og varme. Sånn er det vel med oss òg!? Vi trenger å næres, for å blomstre.
Den næringen kan vi finne mange steder, men vi blir ikke helt himmel-strekkere, om vi ikke husker at vår Herre òg har kilder til påfyll, næring og nytt liv.
Blant annet gitt oss gjennom Bibelen.

Markus har den korteste beretningen.
Og beskriver både himmelfart og jordisk oppdrag med de to siste versene i sin bok:

«Etter at Herre Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.»

Jesus fòr opp til himmelen, men forsvant ikke.
I stedet strekker han seg ned. Og virker. Mellom oss. Ved Ordet og tegnene som følger med.
Gjennom alle dem som er skapt, sendt og styrket når de strekker seg for å se.

Guds gaver.
I hestehovens smil og evangeliets velsignelse.
Leirfivelen er kanskje liten. Men også hellig og alminnelig.
Full av farge, kraft og håp!

Først publisert på egen facebook. Teksten er bearbeidet og en del av boka «Ettertanker – pusterom»